– Prestesaken intet justismord

Psykologtidsskriftet overser sentrale fakta og fører leserne bak lyset i sin dekning av Prestesaken.

LESERINNLEGG: ROLF NORDBERG, tidligere sjefredaktør i avisa Glåmdalen

PSYKOLOGTIDSSKRIFTET går i sin dekning av Prestesaken i februarutgaven svært langt i å hevde at det ble begått justismord, noe som også underbygges av tittelen «Det store sviket». Dette er bare mulig når tidsskriftet bevisst ute­later en rekke avgjørende viktige fakta og de aller fleste forhold som ble lagt til grunn for at presten ble kjent skyldig og dømt til åtte års fengsel for blant annet seksuell omgang, vold­tekter, mishandling og grov vold mot sin ste­datter gjennom en årrekke.

Dommene fra to rettsinstanser, gjenoppta­gelseskommisjonens avgjørelse og rettsreferater fra avisa Glåmdalen (der jeg var sjefredaktør mens saken ble behandlet i retten) gir et helt annet bilde enn hovedartikkelen i Psykolog­tidsskriftet 2/2017.

PRESTEN SOM VOLDSMANN

Rystende fakta i volds­ og overgrepssaker mot barn er vanskelig å ta inn over seg, men blir kanskje noe lettere å forstå når vi i tingretten fikk høre presten fortelle om egen oppvekst i et voldelig hjem.

Under rettssaken var prestens første kone innkalt som ett av 38 vitner. I sin forklaring for­ talte hun at presten ofte utøvde vold i familien. Dommen fra Glåmdal tingrett viser blant annet til en barnevernsjournal fra 20. september 1986, der presten innrømmet at han så å si daglig var voldelig mot familien.

Den tiltalte innrømmet også både overfor politiet og de rettspsykiatriske sakkyndige Kjell Noreik og Berthold Grünfeldt at han hadde utøvd vold mot sin sønn i sitt nåværende ekte­ skap, altså et tredje barn, ifølge dommen fra tingretten. I et brev til biskopen på Hamar på et tidlig stadium i saken skrev han dessuten at han hadde slått stedatteren.

Under soning av fengselsdommen fortalte presten at han under en permisjon på Vestlandet hadde hatt flashback og da husket at han en gang hadde påført stedatteren brannskader på begge armene, altså grov vold. Stedatteren hadde stått og laget middag da han presset armene hennes inn mot en varm kjele på ovnen.

Sjefsredaktør Bjørnar Olsen svarer på dette innlegget i augustutgaven

Skjermbilde 2017-07-04 kl. 15.12.37

DOKUMENTAR I februar publiserte Psykologtidsskriftet en omfattende dokumentar om en volds- og overgrepssak fra 2006

PRESTEN SOM SEKSUALOVERGRIPER

Ifølge dommen fra tingretten fortalte prestens kone fra det første ekteskapet også om hvor­dan presten hadde begått seksualisert vold mot henne gjennom flere år, gjentatte ganger hadde presset seg til samleie og at han «i forbindelse med sex kunne være rå, brutal og nesten dyrisk». I tingrettsdommen legges det til grunn at tiltalte utøvde vold mot henne i store deler av ekteskapet.

Videre fortalte presten under soning at han hadde hatt flashback også om et seksuelt over­grep mot stedatteren. Han husket at han en gang hadde tatt hånden under den da 5­årige jentas pysjamas mens hun satt på hans fang, og inn mot jentas skritt. Begge de nevnte flashbac­kene formidlet han til privatetterforsker Tore Sandberg, advokat John Christian Elden og to medinnsatte. Sandberg/Elden var engasjert av presten og hans familie for å fremme en gjen­opptakelsesbegjæring. De to nevnte hendel­sene er i overensstemmelse med det stedatte­ren forklarte til politiet og i to rettsinstanser, ifølge Gjenopptakelseskommisjonens rapport.

Les hva John Christian Elden sier om Prestesaken her.

I tillegg fortalte presten uoppfordret i ting­retten om at han mange år tidligere og under en tur i skogen hadde befølt ei blind jente, ei jente han var personlig assistent for.

PRESTEN SOM LØGNER

I to rettsinstanser benektet presten den volden hans ekskone forklarte seg om i retten, inkludert forholdene som var beskrevet i rapporten fra barne­vernet. Videre trakk han tilbake de nevnte innrømmelsene om voldsbruk fra brevet til biskopen i sin forklaring til politiet og i samtalene med retts­psykiaterne. Han benektet også alle forholdene som han var tiltalt for over­ for stedatteren, inkludert de to forholdene som han senere har innrømmet.

To rettsinstanser har lagt til grunn at presten lyver både når det gjel­der volden mot kona og barna i første ekteskap, den seksualiserte volden mot ekskona, vold mot sønnen i sitt nåværende ekteskap, og volden og de seksuelle overgrepene mot sin stedatter.

DOMSPREMISSENE

Jeg oppfatter at det i artikkelen «Det store sviket» langt på vei legges til grunn at psykolog Bente Stolpestads sakkyndigrapport er hovedgrun­nen til at presten ble kjent skyldig. Behandlingen i to rettsinstanser og den begrunnede dommen fra tingretten tilsier noe annet (i lagmanns­retten gis det ikke noen begrunnelse for juryens/lagrettens kjennelse).

Som i de aller fleste saker som dreier seg om familievold og seksuelle overgrep, er det påstand mot påstand og ingen vitner. Troverdighet blir da et viktig tema. Tingretten har derfor vektlagt vitner som har sett og hørt noe, og skriver blant annet i dommen: «Retten har lagt stor vekt på vitneforklaringene fra helsesøster og lærer.»

Læreren fortalte at han hadde hentet stedatteren nær presteboligen et 20­talls ganger på sen kveldstid/natt, helsesøsteren hadde hentet henne to ganger. De fortalte om ei ofte forkommen tenåringsjente, og observerte blant annet brennmerker på armene, blodig ansikt, blåmerker i ansiktet og kraftige bloduttredelser/hevelser på ryggen, samt at hun var livredd, taus og sliten. De lot henne få overnatte hjemme hos seg, og opplevde da ei livredd jente som lå i fosterstilling og med alle lys på. Enkelte gan­ger sendte jenta SMS om at de ikke kunne hente henne likevel fordi hun var så mishandlet at hun ikke klarte å bevege seg ut av presteboligen.

På den videregående skolen ga rådgiveren og anonyme givere ste­datteren både mat, varme klær og penger til skolebøker. De observerte at jenta ofte var tynnkledd, frøs og var sulten, og ikke hadde penger til pensumbøker. Hver gang de foreslo å anmelde presten, tryglet jenta om at dette ikke ble gjort av hensyn til sine stesøsken og sin adoptivmor.

Retten legger i dommen fra tingretten også vekt på vitneutsagn fra andre som har sett merker og skader etter voldsbruk: en lege, skoleven­ninner av jenta, en studentprest og en studentrådgiver.

Alle disse vitnene bekreftet i retten stedatterens forklaringer om vol­den. Samtidig ble prestens troverdighet svekket ved at han nektet for absolutt alle forhold som han var tiltalt for, inkludert voldsbruken.

Stedatterens behandlende psykolog, Hilde Myrvoll, konkluderte med at jentas symptomer stemte med opplevelser av vold og overgrep. Myr­voll opplevde jenta som troverdig, ikke utspekulert og uten realitetsbrist. I likhet med sakkyndig Bente Stolpestad konkluderte Myrvoll med at ste­datteren lider av posttraumatiske stresslidelser. Begge rettsinstanser la dette til grunn i sine dommer.

AVVISTE ANDRE ÅRSAKER

Fra forsvarers side ble det framført en teori om at stedatteren led av reak­tive tilknytningsforstyrrelser og på grunn av det hadde diktet opp alle anklagene mot presten. For å underbygge dette førte prestens forsvarer den nederlandske psy­kologen Joachim Haarklou som vitne i ting­retten, og den danske psykologen Niels Peter Rygaard i lagmannsretten. I likhet med psyko­logene Myrvoll og Stolpestad kom tingretten til at stedatteren ikke oppfylte nær sagt noen av kriteriene for denne diagnosen.

Tingretten drøftet reaktive tilknytnings­forstyrrelser relativt inngående, og kopierte også inn i dommen deler av en artikkel skre­vet av nevnte psykolog Haarklou om diagnosen. I dommen i tingretten slås det fast at teorien om tilknytningsforstyrrelse er uten hold i virkelig­heten: «Muligheten for at stedatterens anklager mot stefaren kan skyldes såkalt reaktiv tilknyt­ningsforstyrrelse og/eller at hun har falske min­nebilder, framstår etter dette for retten som teo­rier uten faktiske holdepunkter å støtte seg på.»

I lagmannsretten var den norske overlegen og anerkjente barne­- og ungdomspsykiateren Jannike Engelstad Snoek oppnevnt som sak­kyndig. Hun avviste fullstendig at stedatteren kunne lide av reaktive tilknytningsforstyrrel­ser og kalte diagnosen «uinteressant» i denne forbindelse, ifølge et rettsreferat i avisa Glåm­dalen 8. mars 2008.

Som Helmikstøl skriver, var reaktive tilknyt­ningsforstyrrelser også et tema i Eidsivating lagmannsrett, men uten at lagdommerne fant dette forholdet avgjørende for skyldspørsmå­let. Følgelig satte ikke fagdommerne juryens kjennelse til side.

Gjenopptakelseskommisjonen viste til at reaktive tilknytningsforstyrrelser var et sentralt tema i begge rettsinstanser, og at det ikke forelå noe nytt om dette i gjenopptakelsesbegjæringen.

LITE NYTT PÅ 30 SIDER

Journalist Øystein Helmikstøl opplyser at Psy­kologtidsskriftet har hatt tilgang på en rekke dokumenter i Prestesaken og påberoper seg å presentere mange (nye) forhold som tilsier at den tidligere presten kan ha vært utsatt for et justismord.

For meg som har fulgt saken fra høsten 2006 og til gjenopptakelsesbegjæringen var ferdig behandlet i november 2013, er det knapt noe nytt å finne. Tvert imot oppfatter jeg artikkelen som en kortversjon av og reprise på det Sandberg/ Elden anførte i sin gjenopptakelsesbegjæring på 247 sider pluss vedlegg, bilder og videoopptak.

Tidsskriftet bringer imidlertid inn at pre­sten, ifølge psykologspesialist Børge Holden, lider av Aspergers syndrom, men den diagno­sen har så langt jeg kjenner dagens lovverk/ rettspraksis, ikke betydning for skyldspørsmå­let, og gir heller ikke straffrihet på grunn av util­regnelighet. Diagnosen var dessuten kjent før lagmannsrettssaken.

Et svært sentralt tema i begjæringen fra Sand­berg/Elden var svakheten ved psykolog Bente Stolpestads omfattende sakkyndigrapport på 32 sider, nemlig at hun i tillegg til sine sakkyndige vurderinger tok standpunkt til skyldspørsmålet. Dette forholdet ble grun­dig drøftet av Gjenopptakelseskommisjonen, og er følgelig ikke noe nytt selv om Psykolog­ tidsskriftet framstiller det annerledes.

ALLE FORHOLD VURDERT

Psykologtidsskriftet har tydeligvis valgt å se helt bort fra den 35 sider lange avgjørelsen fra nevnte kommisjon. Men Gjenopptakel­seskommisjonen har vurdert temaer som konfirmasjonen til stedatterens bror, gra­viditetstest og selvabort med strikkepinne, overgrep i toalettbygget ved en kirke, rib­beinsbrudd og nyresvikt, de sakkyndiges rolle og prestens flashbacks, for å nevne noe.

De samme forholdene var stort sett også temaer under rettsforhandlingene. Unøyaktigheter og enkelte feil i stedatterens for­klaringer i de 12 politiavhørene og i retten ble drøftet av tingretten. I dommen står det at det ikke kan forventes at stedatteren skal huske alle detaljer i de enkelte overgrep, og/ eller at hun skal unngå å blande sammen opplevelser fra forskjellige hendelser.

Forhåpentlig bidrar disse fakta til et mer balansert bilde av den såkalte Prestesaken også for leserne av Psykologtidsskriftet. Ved bevisst å ha utelatt disse faktaene er min oppfatning at Psykologtidsskriftet har ført sine lesere bak lyset.

Den domfelte tidligere presten er gjort kjent med Rolf Nordbergs innlegg, men han ønsker ikke å kommentere det.

KILDER

Glåmdal tingretts dom av 09.05.2007 (TGLOM­2007–51997). Eidsivating lagmannsretts dom av 14.03.2008 (LE­2007–76140). Gjenoppta­kelseskommisjonens (Kommisjonen for gjenopp­takelse av straffesaker) avgjørelse av 24.10.2013 (GK­2013–93). Avisa Glåmdalens omfattende og detaljerte rettsreferater fra samtlige 12 dager med hovedforhandlinger både i Glåmdal tingrett i perioden 16. april–2. mai 2007 og Eidsivating lag­mannsrett i perioden 25. februar–13. mars 2008.

Sjefsredaktør Bjørnar Olsen svarer på dette innlegget i augustutgaven

Advertisements

One thought on “– Prestesaken intet justismord

  1. Tilbaketråkk: – Ja, vi tviler på faktagrunnlaget | Prestesaken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s